Embryon

Fra torsdag til lørdag bød hovedstaden på store mengder med ung og energisk musikk fra våre fremtidige stjerneskudd ved hjelp av by:Larm-festivalen. Gjennom disse tre datoer kunne en fritt boltre seg i de store massene av fersk, norsk musikk, som selvfølgelig også i år gjorde opp mesteparten av det fremtidsrettede programmet. Alternativt kunne en heller se Anine Stang*. Konsertlokalene var mange, været var kaldt, men showene var som oftest supre, og gjorde opp for travle planer og en temmelig bitende kulde. Selvkritikk for å droppe klesartikler som et enkelt skjerf for kulhetens skyld? Neh. `

Dog, på tross av å ha sett i gjennomsnittet over 5 band om dagen, er det fremdeles litt i underkant det en trenger for å lage et skikkelig by:Larm awards-innlegg. Du serveres derfor heller nå en liste over de fire bandene som sto for de aller feteste konsertopplevelsene gjennom by:Larms tre hoveddager. Les og protester!

BLOOD COMMAND

Det var faktisk bare en spontan avgjørelse som gjorde at jeg og Fredrikke fikk med oss denne gjengen. Jeg har fremdeles ikke gjort meg over gjennomsnittet kjent med besetningens materiale, og Hove-gigen fra i fjor var av en nokså lunken kvalitet. Dermed var det ekstra lett å la seg overvelde av Blood Commands overlegne show på Rockefeller. Her fremsto gruppen som et både hardt og uforutsigbart lag, som manet frem råskap og melodi i like store mengder. Legg en vokalist som Silje Tombre, Norges svar på Rolo Tomassis Eva Spence, til i miksen, og du har et band det blir særdeles vanskelig å mislike.

OBLITERATION

Obliteration fikk æren av å avslutte by:Larm for de fleste av de som var i stand til å fordøye ekstrem dødsmetall av den gamle skolen fra ett på natta og utover. Og hvilken sterk avslutning det var. I hovedsak holdt Kolbotn-kvartetten seg til det treige og seigere materialet sitt, som på fornøyelig vis kvestet publikums ører. For tiden er kanskje hardcore mer i vinden når det gjelder aggressiv musikk fra Norge, men dette er strengt tatt ikke noe en regner med at Obliteration bryr seg døyten om. Likevel tronet sisteplata Nekropsalms øverst på Natt & Dags liste over forfjorårets beste album, og lørdagens forestilling var utvilsomt plasseringen verdig. Brutalt og briljerende.

KVELERTAK

Fjerde gangen var dette jeg så Kvelertak, og som vanlig var det en glede å få med seg et liveshow som begynner å nærme seg perfeksjon. Det føles komplett unødvendig å snakke om den ekstremt gode mottagelsen rogalendingenes selvtitulerte debutskive fikk, da det allerede er konstatert utallige ganger. Det var bare se på på forskjellen blant menneskene som utgjorde publikum for å legge merke til hvor versatilt dette bandet er i sin appell. På Rockefeller var Kvelertak i sin stødige storform, og  pisket frem en relativt stor moshpit til by:Larm å være. Stemning som fy.

HONNINGBARNA

Den herligste by:Larm-opptredenen endte likevel seks Kristiansand-punkere på min egen alder å være ansvarlige for. Alt stemte rett og slett fullstendig da Urørt-vinnerne gjestet Rockefeller. Det var deres hittil største show, noe frontmannen Edvard Valberg også nevnte et par låter ut i forestillingen. Og kanskje hadde ikke dette bare å gjøre med det store publikumstallet, da det allerede rådet et lag med viktighet over konserten for sørlandsgjengen. Det nevnes stadig at alskens talentspeidere og plateselskap-representerende skjuler seg i Oslo ved by:Larm-tider, og mange har allerede spådd Honningbarna en fabelaktig fremtid, til tross for at debutalbumet ikke blir sluppet før i slutten av mars.

Forhåpentligvis var industriens agenter like tilfredse med Honningbarna som resten av oss. En kan med trygghet si at spilleiveren så godt som skinte fra gutta, og deres politisk engasjerte cello-punk lød både spenstig og slagkraftig. Valberg er en liten, men samtidig stor frontmann, hvis taler-aktige armbevegelser passer gruppens tekster i stor grad. Fra tid til annen hadde bådde han og de øvrige bandmedlemmene en smule problemer med ting som utilregnelige gitarstropper og knapp tid til å gjøre mikrofonen til cello-partier, men til syvende og sist var det hele bare med på å øke opplevelsens sjarm. Når Honningbarna til slutt finner ut at de har tid nok til et cover av Raga Rockers Noen Å Hate, er publikum allerede i et aldri så lite lykkerus. En heidundranes bra konsert det kommer til å bli rimelig vanskelig å glemme.

* cheap shot, vet det.

Andre gode opplevelser: Aristillus, Ulver og Like Rats From A Sinking Ship. Hvem rulte by:Larm for din del?

Next: Wire!